I verdens helseorganisasjon (WHO) diagnostiske manual ICD-10 beskrives sosial fobi slik:
​
«Sosiale fobier er sentrert rundt angst i sosiale situasjoner og en frykt for å bli gransket kritisk av andre mennesker. Dette fører ofte til at sosiale situasjoner unngås. Unngåelse er ofte uttalt og kan føre til isolasjon»

Sosial fobi er altså forbundet med mentale prosesser som fokuserer på kritikk fra andre, skamfølelse eller ydmykelse. Dette henger ofte sammen med å ha erfaringer med å blitt møtt med kritikk fra andre mennesker. Eksempler er arbeidskonflikter, negative opplevelser i kjæresteforhold og oppvekst.

Mildere typer av sosial fobi omtales ofte som sosial angst eller konfliktskyhet. Mange opprettholder hverdagslivets aktiviteter til tross for dette ubehaget og isolerer seg ikke. Ubehaget kan likevel være en stor påkjennelse og føre til at ellers positive aktiviteter føles utfordrende og tappende.
​

Behandling
Behandling sentrerer seg rundt observasjon og bevisstgjøring av mentale prosesser forbundet med kritikk fra andre samt eksponering for sosiale situasjoner. Ofte vil det å møte en terapeut være eksponering nok i første omgang.

Første steg vil være innsikt i at tidligere negative erfaringer med andre nå utspiller seg som kritiske tanker om seg selv i personens egen hjerne. Konsekvensene av dette er at hjernen kan forholde seg til selv hyggelige kolleger og venner som kritikere. Dette fører til økt angst og mindre åpenhet - for hvem vil vel være åpen med en kritiker?

​Unngåelse av sosiale situasjoner er derfor en rasjonell atferd fra hjernens perspektiv: mennesker er kritiske, angst øker og angst reguleres best ved å unngå andre mennesker. Noen unngår ikke sosiale situasjoner men trosser angsten uten at det blir bedre. Dette kan føre til resignasjon og utmattelse på sikt. Å bare holde ut er ikke nok, og kan i verste fall føre til forverring.

​Les mer om begrepet angst her