​I verdens helseorganisasjon (WHO) diagnostiske manual ICD-10 beskrives depresjon slik (F30):
​
«Depresjon kjennetegnes av nedsatt stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap som fører til økt tretthet og redusert aktivitet. Det senkede stemningsleie forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene, men kan vise en fast daglig variasjon».

​Depresjon er altså karakterisert av et nedsatt stemningsleie over tid og som ikke endrer seg betraktelig fra situasjon til situasjon. Det preger altså store deler av livet. Håpløshet og meningsløshet er svært vanlige følelser i en depressiv tilstand. Veldig ofte har også vedkommende mange negative følelser og tanker om seg selv. Negative tanker om andre, samfunnet og livet generelt kan også være tilstede. Resignasjon og lav mestringstro er ofte fremtredende i depressive tilstander.

Behandling
I behandling er fokus på underliggende følelser og forståelse av de mentale prosesser og atferd i hjernen som fører til depressive symptomer. Terapeuten må være aktiv og tilstede i bevisstgjøring av mentale prosesser hos vedkommende som skaper depressive symptomer, slik at personen selv kan forstå hva som har ført han eller henne inn i en slik tilstand. Store deler av behandlingen for depresjon har derfor et kognitivt preg, hvor observasjon av og bevisstgjøring av tanker og tolkninger som er forbundet med depressive symptomer er i fokus, men også alltid med en intensjon om å finne ut hva depresjonen dekker over av følelser.