Avhengighet

Avhengighet kan være svært ødeleggende både privat, arbeidsmessig og relasjonelt. I tillegg til dette kan avhengighet være stigmatisert, og skam og hemmeligholdelse kan stoppe mennesker fra å få det bedre. Som med alt annet terapeutisk arbeid er ambivalens, det vil si at man er både motivert for endring, men samtidig ikke, en sentral del av den terapeutiske prosessen. Avhengighet skiller seg ikke fra andre repeterende tanke, følelses og handlingsmønstre. Det er knyttet til rusmidler eller en form for aktivitet (f.eks. spillavhengighet). Man skiller mellom biologisk avhengighet og psykologisk avhengighet, hvor psykologisk avhengighet ofte er den største utfordringen. Noen rusmidler er biologisk vanedannende, som nikotin, alkohol, heroin (eller andre morfinpreparater eller angstdempende midler). Hasj/cannabis/marihuana er biologisk sett ikke avhengighetsskapende, men man kan bli psykologisk avhengig av det. De aller fleste vanedannende stoffene mister man sin biologiske avhengighet av over ganske kort tid, men den psykologiske avhengigheten kan vedvare. Det er den lange veien, det vil si, å leve resten av livet uten som er den store utfordringen.

Avhengighet kan skjule andre emosjonelle sår eller utfordringer. Avhengighet er derfor en del av unngåelse. Ved behov for behandling av avhengighet vil du bli møtt med en ikke-dømmende holdning, og det er full diskresjon og taushetsplikt.