I verdens helseorganisasjon (WHO) diagnostiske manual ICD-10 beskrives ADHD slik:

"De viktigste trekkene er nedsatt oppmerksomhet og overaktivitet. Nedsatt oppmerksomhet viser seg i form ved at personen ofte avbryter og forlater uferdige oppgaver og aktiviteter. Overaktivitet innebærer uttalt rastløshet, særlig i situasjoner som krever rolig atferd. Dette fremkommer derfor ofte i strukturerte og organiserte situasjoner, som for eksempel i skole eller visse typer arbeid. Symptomene skal ha debutert før barnet er seks år".

Den generelle beskrivelsen av ADHD er det mange som kjenner seg igjen i. Opplevelser av vansker med konsentrasjon og indre uro er normalt sett også menneskelig. Indre uro og oppmerksomhetsvansker også ofte sentrale symptomer i andre typer psykiske lidelser og mentale helse utfordringer. Utredning og en eventuell diagnostisk konklusjon av ADHD er derfor en nøysommelig prosess hvor slikt skal vurderes gjennom det som omtales som differensialdiagnostikk. Differensialdiagnostikk er en prosess hvor man også går igjennom kriteriene for andre typiske psykiske lidelser. Videre kan du lese en typisk utredningsprosess. Merk at en utredningsprosess ikke garanterer at en konkluderer med noen diagnose.

Behandlingen av ADHD er i all hovedsak medikamentell ved bruk av sentralstimulerende medikamenter. Annen behandling er ADHD kurs hvor man får opplæring og tips i hvordan man kan leve med de utfordringer man har. For øvrig er det viktig å bruke gode hjelpemidler for å kompensere for de utfordringer man har med ADHD, som kalendere, påminnere etc.  ​

​Eksempel på utredningsprosess

• Time 1-2: Gjennomgang av pasientens opplevelse av symptomer, utfordringer og funksjonsfall og anamense (gjennomgang av utviklingshistorie og oppvekst)
• Time 3-4: Gjennomgang av differensialdiagnostisk verktøy, feks MINI. Dette er en generell gjennomgang av mange ulike typer psykiske lidelser. Hvis man finner indikasjon på at pasienten har symptomer forenlig med ADHD går man videre i mer spesifikk utredning.
• Time 5-6: Gjennomgang av mer spesifikke utredningsverktøy med bakgrunn i MINI, som feks DIVA (ADHD), og WAIS (kartlegging av kognitive funksjoner)
• Eventuell diagnostisk konklusjon
• Vurdering av behandling
• Overføring til psykiater for vurdering av medikamentell oppstart. Noen velger å henvises til sykehus for medikamentell behandling. Da må man forvente noe ventetid. Man kan også velge å gå til privatpraktiserende psykiater, hvor man betaler for timene selv. 
• Blodprøver og EKG hos fastlege.
• Samarbeid med førstelinjeinstanser som kommune eller NAV for tilrettelegging eller søknader.
• Epikrise til fastlege (sendes ikke hvis pasienten ikke ønsker det)